Angels fødsel

Som førstereis skummet jeg igjennom alle forumene (svenske og norske) på leting etter alt jeg kunne finne av informasjon om fødsler o.l.
Tenkte derfor å dele min opplevelse med dere, selvom den nok ikke er spektakulær på noen som helst måte. Det kan jo hende at noen andre synes den kan være interessant.
Etter både ultralyd på dag 32 og røntgen på dag 55 visste vi at det var 3 valper som lurte der inne.
Angel hadde fått et valpekull tidligere i 2008 så vi regnet med at hun var "dreven" i dette. Dette skulle være vårt første og vi var ulidelig spente!
Jeg satte meg på ferie i uke 9 fra jobben for å kunne overvåke nøye og hadde med meg Angel på jobb fra dag 53. Uke 10 har min mann tatt seg fri.
På formiddagen på dag 60 fikk jeg det for meg at kyllingen måtte settes i gang og kokes. Har gått oppdretterskole kurs 2 og visste at dette var fint å ha som kraft og mat til en tispe i fødsel.
Jeg hadde tempet siden dag 55, men trodde det var noe galt med termometeret jeg hadde kjøpt. Tempen pleide å ligge på 37,1 - 36,7 -37,0 osv.... Altfor lavt i følge boka... Men, er alle helt like???
På formiddagen 1 mars fikk jeg 35,9 som temp... Jaja, kanskje det kom til å skje noe det nærmeste døgnet?
Så på kvelden rundt kl. 21 begynte det å skje ting.... Graving, pesing, ja hun var ikke som vanlig...
Rundt kl. 23.00 begynte hun å presse og ha uregelmessige rier. 23.30 kom fosterblæren til syne... Men så skjedde det ikke så veldig mye mer... Uregelmessige rier fortsatte og da klokka ble 0015 ringte jeg til jeløya dyrlegeklinikk som har døgnvakt... Gå ut med henne prøv å få mer futt var rådet, ring om en halvtime om det ikke har blitt noe mer futt... Halvtimen gikk og jeg ringte igjen. Vi kunne komme til de så de fikk kikke på frøkna.( bor ca. 15 min unna Jeløya)... Men veien dit er laaaaaaang og svingete og full av snø....
Han kikket og ga en riestimulerende sprøyte..... Vi ventet i ytterligere 45 min uten at noe særlig skjedde. Hun fikk en sprøyte til..... Vi ventet igjen og så begynte det å komme noe grønt ut av skjeden. Han ville ikke vente lenger.... 02.30 lå hun under kniven og 02.35 ble første valp tatt ut, hannen på 166 gram, han var slapp og jeg gned og gned mens mannen min fikk nr. 2 i hendene, den hvite tispa på 165 gram og så fikk jeg nr. 3 - det var litt mer futt i henne, så hun trengte ikke så mye stimulering for å kvikne til. Hun veide 177 gram. Angel ble sydd sammen og da klokka var 04.00 var vi vel hjemme igjen....
Min mann gikk og la seg mens jeg satt giv akt i stua og prøvde å henge valpene på puppen... Før klokka var 5 hadde jeg klart det....pustet-lettet-ut....
Angel begynte å bli seg selv igjen og da ville hun IKKE ha noe med valpene å gjøre.... Knurret og "bet" etter dem og brydde seg nada. Hun hoppet ut av kurven og så langt unna som mulig. Hva skulle jeg gjøre? Hadde heldigvis kjøpt morsmelkerstatning og fikk min eldste (voksne) sønn til å blande en batch. Samtidig skrev jeg en sms til Torild (Flordecanela) hvor jeg fikk vite at dette ikke var så uvanlig og hvor hun ba meg kontakte Sonja for å høre om gode råd. Sonja og Torild ga meg dette rådet: holde henne nede og tving henne til å ligge der mens valpene suger. Jeg følger gode råd og gjorde dette.... Jeg vasket valpene og tvang mor ned i liggende stilling så de fikk suge. Fortvilelsen var stor. Hvordan skulle dette gå - det var jo ikke sånn det skulle være? Mannen min kom hjem fra jobb jeg satt som en zombie på badet og prøvde å gni inn valpene med noe som mor vill ha.... Så plutselig utpå ettermiddagen (ca 14 timer etter fødsel) begynte å slikke på valpene.... Halleluja!!!!!!! Hun var ikke akkurat overivrig etter å være sammen med de i valpkassa, men fant seg i å være der mens jeg passet på hele kvelden og natta... Så neste morgen etter å ha vært ute så løp hun mot trappa for å komme til 2 etg..... Hun ville frivillig opp til valpene.... Og siden da har hun vært en kjempeflink mor...
De fikk en liten vektnedgang alle 3 ( 10 gram som det meste på den minste) men, i går var de på fødselsvekt og over for 2 stk...
Jeg må bare si tusen takk til Torild og Sonja som ga meg råd da jeg trengte det som mest!
Oj, dette ble langt - men det kan ha nytte for seg for andre som kanskje havner som førstereis i samme situasjon og som er helt fortvilet...

Bare hyggelig, og takk som deler Line! Jeg skulle ønske flere gjorde det, så alle som har lyst til å ha "et kull for kosen sin skyld" skal få se at dette ikke alltid går på skinner. Følelsen og tanken om det"det er da ikke sånn det skal være" kjenner jeg så godt igjen. Maktesløsheten man føler når ting ikke går etter boka er ikke til å beskrive!

Til orientering tror jeg mange lar seg lure av tempen dagene før fødsel. Vi har ennå ikke hatt en tispe som ligger på "normal". Alle våre har ligget på 37,4 til 37,7 den siste uken.
Jeg har lært mye av våre fantastiske oppdrettere, men den beste lærdommen har kommet Sonja med: Husk at tispa ikke har lest læreboka! Det sitter alltid i hodet mitt, og det viser seg gang på gang at det stemmer. Det er kun erfaring, både egen og andres som er til hjelp når det kniper.

Ønsker deg masse lykke til med de små. Du kommer til å få opp og nedturer, gleder og bekymringer, men det glemmer du etterhvert. Jeg lover! Gleden over å ha "lagd" disse små underverkene overskygger alt annet når du får det på avstand og det blir liv i kassa.

Selv føler jeg meg som førstereis hver gang, for ingen fødsel er lik. Håper du får en fantastisk opplevelse ved neste forsøk!

Koselig å få lese Line
Takk for at du deler

Kjempefint at du deler historien deres!! Interessant å lese og godt å se at det gikk bra til slutt!

Helt merkelig for meg å lese, siden det nesten er identisk med Candy sin valpefødsel i 2009! En ting er at tispene ikke har lest læreboka, jeg hadde liten kunnskap om chi-fødsel. Men en fødsel er sjelden lik også.
T.o.m. tidspunktene stemmer, jeg førte logg!... men her kom den grønne utfloden mens vi var hjemme, og jeg hadde Cecilie på telefonen som med bekymret stemme anbefalte meg å ringe dyrlege med en gang. Han ba meg ta Candy med ut og ringe opp igjen, men jeg gjorde samtidig klar bilen for å reise. Av tonefallet i Cecilie sin stemme skjønte jeg at det begynte å haste litt.
Han prøvde også riesprøyte, og jeg syns han brukte evigheter på å få tatt ut valpene. Alle tre måtte ristes, masseres og fønes, men det gikk bra og vi var også hjemme 4-5 på natta (litt lenger å kjøre til Skien ). Ikke før kl 10 dagen etter fikk jeg valpene til å ta puppen. Da var jeg så trøtt og sliten at jeg så dobbelt. Eks-mannen min hadde vært her og hentet jentungen, samt handlet inn morsmelkerstatning og gjort klar den. Heldigvis slapp jeg å bruke det. Når jeg endelig skjønte at "beket" måtte ut av valpen og fikk Candy til å sleike alle tre, så hang de fast. Hun var heldigvis en superflink mamma, da hun endelig skjønte hva det gikk ut på.

Jeg hadde aldri satt igang med dette hvis jeg ikke visste at jeg hadde en erfaren og dyktig oppdretter i ryggen, og fatter ikke at folk tør å sette igang med et kull, sånn uten videre. Og selv om jeg også har oppdretterkurset nå, så føler jeg meg ikke så mye mer høy i hatten med tanke på eventuelle nye kull. Samtidig vet jeg at det er erfaringene man lærer av, og derfor er det utrolig verdifullt å høre om andres! Selv om det denne gangen var forbløffende likt! Bra at du deler:D

Supert at du deler, Line!!

Skulle ønske det var flere som gjorde det samme.

Så kjekt at flere deler fødsel opplevelsen sin. Håper flere deler på godt & vondt, så man kan lære et og annet fra virkeligheten. Veldig mange som har kull, men få deler. Så takk som deler Line.
Ble litt berørt av å lese, man lever seg inn i det du skriver. Jeg er kjempe glad at alt gikk bra til slutt & godt man har noen å spørre.

takk for at du deler dette.
er både spennende og skummelt på samme tid, for det er så mye som kan skje som man ikke kan vite om på forhånd.

håper folk som har lyst på kull, leser dette og tenker at dette er faktisk en realitet!

Så bra at du deler Kanskje jeg setter meg ned og skriver om mine opplevelser en dag jeg også. Som Torild sier, så er det mange opp -og nedturer. Jeg tenkte at bare valpene kommer trygt ut, så ordner alt seg, men det har jammen gått opp og ned her. Jeg har hatt uendelig mange dager med bekymring, nedturer, oppturer og våkennetter. Fødsel er vel og viktig å sette seg inn i, men det er jammen mange ting etter den tid også! En dag vet jeg at jeg kan glede meg over oppturene og ta med meg bekymringene som erfaringer videre.

Både Torild og Sonja er gull verdt

Takk for fine ord, jeg er glad for å kunne hjelpe.

Lykke til med valpene, håper de blir akkurat så bra som du ønsker!

Ann K skrev:

Så kjekt at flere deler fødsel opplevelsen sin. Håper flere deler på godt & vondt, så man kan lære et og annet fra virkeligheten. Veldig mange som har kull, men få deler. Så takk som deler Line.
Ble litt berørt av å lese, man lever seg inn i det du skriver. Jeg er kjempe glad at alt gikk bra til slutt & godt man har noen å spørre.

Sier som Annki

Slik lesing er gull verdt, både for dem som er nye, tenker på å bli eller rett og slett bare er valpekjøpere. Alt er ikke en dans på roser heller.

Kjempefint at du deler

Lykke til videre med de søte små!

Så kjekt at alt gikk bra til slutt.

Spennende lesing og takk for at du deler med oss, som gjerne ikke får oppleve en fødsel.

Jeg gleder meg med dere, når jeg leser om alle søte små, som blir født og ikke mindst alle de fine valpebilder som jeg se om og om igjen.

Takk for at du deler, kjempeviktig!!

Veldig artig å lese om fødsler....det er jo fantastisk uansett om det er barn eller hunder......<3
Syns det er koselig å lese folks opplevelser selvom jeg ikke har planer om valper!!

Mariannemor: Sprøtt med så like opplevelser

Ja, jeg synes det er fint å lese om opplevelser på godt og vondt. Alltid noe å lære fra andres opplevelser.

Her ble det VELDIG mye opplevelser

Sier som alle andre, takk som deler