Dette gjelder altså ikke chihuahua, men historien er morsom!
Hanne Berit hadde lovet å være jordmor til et whippet kull, og fødselen var beregnet til onsdag/torsdag.
Lørdag og søndag helgen før, var det dobbeltutstilling i Tr.lag, og H B jobbet begge dagene, jeg stilte.
Etter utstillingen var vi begge slitne, men vi hentet tispen, og dro hjem til H B for å slappe av og ta det med ro et partre dager.
Vi tok tidlig kveld og H B tok tispen med seg i sengen, for sikkerhets skyld.
Etter en time vekket hun meg, vannet hadde gått og vi ordnet i full fart med valpekasse og handduker.
H B var absolutt ikke i form og landet på sofaen mens jeg satt igjen med en førstegangs tispe som ikke forsto noe, og som aldri hadde sett meg tidligere.
Da den første valpen var på vei ut, satt den selvfølgelig fast og tispen skrek, men jeg brukte min erfaring og fikk dradd ut valpen og 'ristet' liv i den.
Mamman gjemte seg under et bord, og skulle i alle fall ikke hilse på valpen!
Det samme skjedde med de tre neste valpene, de satt fast, jeg dro de ut, mamman skrek og gjemte seg!
Valp nr 5 var litt mindre enn de andre, og den kom uten at jeg dro. Mamman hadde nå blitt litt roligere, og sprang i alle fall ikke å gjemte seg!
Først etter valp nr 6 hilste hun på valpene, og etter den 7. og siste som var størst og som jeg også fikk streve litt med, roet hun seg og la seg hos valpene.
Klokken var nå blitt fire på morgenen, H B hadde slappet av en god stund og begynte å komme til liv igjen,
Jeg sa som sant var at jeg syntes det hadde gått greit. Jeg hadde fått ut alle valpene levende, og tispen hadde roet seg. Det så bra ut!
Vel, hun lo så hun ristet.
Som mangeårig 'jordmor' og whippetoppdretter hadde hun aldri vært med på å dra ut wippetvalper.
Der var det om å gjøre å fange valpene før de deiset i golvet, for de valpene plopper ut og tispene føder ofte stående!