Happy Doo's helveteskull

Helvetes fødselen var da Sisu fødte på dag 54!
Uten forvarsel våknet jeg med en slimpropp i panna og ei tispe med pressveer. Ringte gubben som jobbet natta og fikk han til å avbryte og komme hjem, tenkte med meg selv at den psykiske påkjennelsen av å ta i mot dødevalper var for stor å ta alene. Vekte Torild (FdC), hun skjønte ikke noe, for det var jo ikke den tispa som skulle føde nå! Strøk på Sisu og sa gode ord, snudde meg med telefonen og bannet til Torild.

Kl 3.20 kom første tispe, Toffi Hun var i live og veide hele 84g! Hun virket kvikk og fin, selv om hun manglet litt pels.

Kl 3.34 kom Vikki Hun var også i live og veide 92g! Manglet litt pels her også. Hun veier nå 1,8kg

Kl 4.35 kom ei "skinnfille", uten pels. Hun klappet sammen rett etter at hun var ute av posen. 37g

Gubben kom hjem og banket på døren inn til rommet der jeg satt, merket at han var engstelig for å komme inn. Fikk beroliget han med at vi hadde 2 vakre jenter i kassa.

Kl 5.17 kom LilleMann på 68g, han hadde "litt" mer pels enn jentene. LilleMann ble 4 uker, da så vi at bakbena ikke virket og han ble konstantert blind. Røntgen bilden så helt jævlige ut!

Jeg måtte tillegsfore annenhver time fra første stund og massere melkesprengte patter.
Valpene begynte på antibiotika 3 dager gamle og de ble lagt i "kuvøse" etter råd fra Sonja.
På dag 10 prøvde jeg meg med å fore hver 3 time, men forsatte igjen annenhver. Melket Sisu i sprøter så de skulle få i seg råmelken hele veien, for ett jævla styr! Toffi og Vikki begynte å ta puppen rundt dag 8, men fikk fortsatt litt tilegg. LilleMann tok puppen på dag 15.
Når de var 3 uker begynnte vi med most starter og tilegg på skål og det gikk ned på høykant!
Da var jeg bare oppe ett par ganger i løpet av natten. Man blir helt ødelagt av en sånn runde!

Toffi lever ikke lenger i dag, hjertet hennes ble aldri helt utviklet. Hun ble junior og er dypt savnet!

Det var forferdelig Hilde! Jeg satt litt på avstand, men selv jeg var konstant urolig. Ikke bare for valpene, men også for deg som ble mer og mer sliten og motløs... Jeg tilbudte meg å komme, men forstår at du takket nei til sårt tiltrengt hvile. Du måtte ha kontrollen selv. Det samme hadde jeg sagt om det var motsatt...
Jeg beundrer virkelig utholdenheten din, du gjorde en kjempeinnsats! La oss håpe at det var både første og siste gang!

Kan ikkje tenke meg kor tøft det har våre for dere,sitte og gi tilegg annhver time i uker..
. Toffi må være noe av det søteste som har våre på denne jord...og nå er hun en vakker engel <3

Kjenner jeg blir neste på gråten av å lese, det må ha vært veldig tøft. Tusen takk som deler. Veldig bra å kunne se bra og dårlige sider ved avl. Ingen dans på roser.

Dette er ett av de kullene jeg har 'fulgt' fra time til time, på tross av avstanden, og jeg er full av beundring over den jobben du gjorde der HIlde!

Det er mange som tror at når først valpene er født, så er resten bare kos, men sånn er det ikke.
Ofte er det da arbeidet starter.

Sitter med gråten i halsen. Og er full av beundring for din innsats for disse 3 valpene. Desverre er ikke Toffi i blant oss lenger men jeg vet hun satte sine spor for alltid hos Mamma og Pappa. Lille gutt måtte jo også forlate dere, men han har det godt nå. Håper dere har fått deres for en stund og lykke til med de små dere har i hus nå

Dere skulle hatt medalje for den fabelaktige innsatsen

For en innsats av dere! Jeg tar av meg hatten og er full av beundring!

For en innsats av dere! Jeg tar av meg hatten og er full av beundring!

Samme her

Vilken insats av dere!

Innsatsvilje var det mye av her, men gode råd og støtte var det som fikk oss igjennom dette.
Når jeg ser tilbake på dette må jeg riste litt på hode også, hva får en nyoppstartet oppdrette til å fortsette etter dette tenker jeg nå Dette var kull nr 2

Nå i skrivende stund sitter jeg her med 3 velskapte valper på 4 uker og 3 av 5 hunder med kennelhoste, det er heller ingen dans på roser må jeg si. Er så redd for de små.

*Hilde* skrev:

Nå i skrivende stund sitter jeg her med 3 velskapte valper på 4 uker og 3 av 5 hunder med kennelhoste, det er heller ingen dans på roser må jeg si. Er så redd for de små.